Ben

Kne

Smerter i knærne utgjør en stor andel av muskel- og skjelettplager. Blant yngre, idrettsaktive personer er det dette leddet hvor det innrapporteres flest skader. Kneleddet er komplisert sammensatt og består av mange passive strukturer (ben, brusk, menisker, leddbånd, slimposer) og aktive strukturer (sener og muskler) som sammen skal oppfylle høye krav til funksjon og stabilitet.

Det kan være mange underliggende årsaker til knesmerter og smertene kan variere mye i type og intensitet. Veldig ofte, spesielt ved akutte kneskader, gir forløpet av skaden en sterk indikasjon på hva som er galt. I tillegg kan hevelse, ulyder og sensasjoner av låsninger eller svikt i kneet ytterligere være med på å underbygge en mistanke og bidra til å sette en korrekt diagnose.

Akutte kneskader:
Av akutte kneskader er skader på korsbånd, menisker og sidebånd mest hyppig. Dette kan dreie seg om strekkskader eller fullstendige eller delvise avrivninger. Felles for disse skadene er at det er et traume mot kneet som er årsaken og ofte med hjelp fra eksterne krefter (f.eks en takling fra en motspiller i idrett). Folk forteller gjerne at «foten/benet satt fast i underlaget, mens kroppen fortsatte bevegelsen». Noen vil med vanskelighet klare å trå ned på benet etterpå, mens for andre vil dette være komplett umulig. Man vil ha problemer med å bøye og/eller rette ut kneet og man vil få hevelse. Vanligvis kommer hevelsen etter 3-24 timer. NB! Vær oppmerksom på hevelse som kommer umiddelbart! Hevelse som kommer umiddelbart skyldes at det er blod i leddet. Blod er sterkt irriterende for leddbrusk og i noen tilfeller vil lege på stedet eller legevakt anbefale å tappe kneet for blod. Kommer hevelsen innen 2 timer, kan dette indikere en avrivning av korsbåndet. En hevelse som først dukker opp etter 24 timer kan indikere leddbånd eller meniskskade.

Rask og korrekt akuttbehandling kan være av stor betydning. Ved en skade er det viktig å avlaste leddet, ligge på is og kompress og legge benet høyt (RICE prinsippet: Rest – Ice – Compression – Elevation). Dette kan redusere smertene vesentlig og korte ned avbrekket fra aktivitet/idrett.

Meniskskader:
Det er to menisker i kneet, en på innsiden og en på utsiden. Meniskene er støtdempende «puter» som stabiliserer kneet ved bevegelse og kontrollerer vektfordelingen på leddflatene. Skader på en eller begge meniskene er som regel i form av avrivninger eller rifter. Skaden kan oppstå akutt som følge av et traume eller utvikle seg gradvis i form av aldersbetinget slitasje. Meniskskader som ikke er så omfattende vil som regel leges i løpet av noen uker eller måneder ved hjelp av tilrettelagt opptrening. Ved meniskskader som blir behandlet med kirurgisk inngrep, kan man forvente normal funksjon etter 4-8 uker med opptrening, avhengig av skadens omfang. Meniskskader opereres sjeldent med mindre man opplever vesentlig redusert livskvalitet eller bedriver idrett på høyt nivå. måneder. Kne som er behandlet med operasjon kan forventes å ha tilnærmet normal funksjon etter 4-6 uker. Da meniskskader sjeldent opereres med mindre det gir markert redusert livskvalitet eller du er toppidrettsutøver. Vi anbefaler derfor at du kontakter oss med dine kneplager så tidlig som mulig.

Korsbånd- og sidebåndskader:
Inne i kneleddet er det to korsbånd, ett fremre korsbånd (ACL) og et bakre korsbånd (PCL). På hver side av kneleddet finner vi sterke sidebånd, også kalt de kollaterale ligamentene (MCL og LCL). Disse ligamentene stabiliserer og stiver av kneleddet både i ro og vet aktivitet. Skader på disse ligamentene oppstår som regel på grunn av en kraftig strekk, rotasjon eller vridning av kneet under fysisk aktivitet. I noen tilfeller vil det også være ytre påvirkning i form av en dytt eller takling fra en motspiller under idrett. Hevelse, nedsatt bevegelighet og sterke smerter er kjennetegnende symptomer. Ofte kan en delvis avrivning være mere smertefullt enn om ligamentet er revet helt av. Leddbåndskader/ligamentskader graderes fra grad I til grad III, hvor grad III er en fullstendig avrivning. Ved grad I og grad II skader får man som regel tilbake normal funksjon etter 4-12 uker. En fullstendig avrivning av et korsbånd (grad III) vil ikke heles av seg selv, mens en sidebåndskade av grad III som oftest kan gjøre det med korrekt behandling og opptrening. Kirurgisk inngrep for å reparere en sidebåndskade gjøres ytterst sjelden, risikoen for at man får et for slakt eller for stramt sidebånd er veldig stor. Ved korsbåndsskader må man påregne 3-6 mnd med behandling og opptrening, avhengig av hvilken operasjonsteknikk som brukes.

Strekkskader i muskulatur rundt kneet:
Strekkskader i knemuskulaturen skjer oftest med idrettsutøvere. Skaden kan komme som følge av hardt muskelarbeid eller som følge av støtskader mot muskulaturen. I begge tilfeller vil det oppstå en blødning i muskelvevet og en lokal inflammasjon rundt det skadete området. Her gjelder også RICE prinsippet for den akutte behandlingen (se avsnitt for akutte kneskader ovenfor), som bør påbegynnes så fort som mulig, men helst innen 12 timer for best effekt. Etter den akutte fasen på 1-2 dager bør man komme raskt i gang med behandling hos fysioterapeut. Ved å vente for lenge vil det oppstå tverrdannelser i muskelfibrene og arrvev, som i verste fall kan hindre 100% funksjon.
Patellofemoralt smertesyndrom:
Patellofemoralt smertesyndrom fremstår typisk med smerter lokalisert til forsiden av kneet, inni kneet eller rundt kneskålen. Navnet kommer fra «patella» som betyr kneskål og «femur» som er det store lårbenet. Smertene kan variere fra lette til sterke smerter og er mest vanlig under og etter fysisk aktivitet som jogging, løping og hopping. Smertemekanismen bak tilstanden er en lokal irritasjon/inflammasjon i leddet mellom kneskålen og lårbenet. Tilstanden rammer oftere jenter enn gutter og er vanligst i tenårene og tidlig i 20-årene. En årsak kan være at kvinner har et bredere bekken enn menn og får dermed en annen vinkel på kneleddet. Ofte ser man også en svakhet på innsiden av den store lårmuskulaturen på fremsiden av låret (quadriceps), noe som kan resultere i en rotasjon av kneskålen. Andre årsaker som kan bidra til plagene er feilstillinger i ankler, hofter, bekken og/eller korsrygg. De senere årene har også hyppigheten økt blant mosjonistjoggere i 40-årene.

Jumper’s Knee (hoppekne):
Jumper’s knee, eller hoppekne, er en betennelse i den store senen rett nedenfor kneskålen som kan gi store smerter under og etter aktivitet. Smerten oppstår som følge av at den kraftige lårmuskulaturen utsetter senen for gjentatte kraftige drag, veldig ofte i forbindelse med intervalltrening, hurtighetstrening, spensttrening og eksplosiv styrketrening. Hos idrettsutøvere og veldig aktive personer er dette en vanlig plage litt ut i barmark-sesongen. Skaden deles inn i to typer basert på lokalisasjon: nedenfor kneskålen (sub-pattelær tendinitt) og i muskel-sene overgangen ovenfor kneskålen (supra-pattelær tendinitt), hvorav den første er den mest vanlige. Plagene er som regel påsigende over noen uker eller måneder og kan variere mye i intensitet fra person til person. Noen kan være i aktivitet en liten stund før plagene tar overhånd, mens andre igjen knapt klarer å gå opp en trapp uten smerter. Det er viktig å komme i gang med behandling tidlig, da tilstanden i verste fall kan bli kronisk.

Schlatters (Osgood Schlatter’s sykdom):
Schlatters ligner veldig på jumper’s knee ved at smertelokalisasjonen og forløpet er ganske likt. Smerten kommer ved aktivitet og skyldes at knesenen gjentatte ganger drar så hardt på festet sitt høyt oppe på skinnbenet/leggen at det dannes bittesmå rupturer i senefestet. Kroppen responderer med å produsere brusk for å reparere skaden og etter hvert får man en markant voksende kul på leggbenet, cirka 5 cm nedenfor kneskålen. Dette området på knokkelen er en vekstsone og Schlatters er derfor mest vanlig tidlig i tenårene og rammer flere gutter enn jenter.
Denne kulen kan være veldig øm ved berøring. Den kan bli mindre etter en periode med fravær fra aktivitet/trening, for så å blusse opp igjen relativt raskt når man begynner å trenen igjen.

Runner’s Knee (løpekne):
Runner’s knee eller løpekne/langdistansekne starter som regel som svake, diffuse smerter på yttersiden av kneet litt nedenfor kneskålen. Smertene kommer som regel under eller etter langvarig løping, og i noen tilfeller også ved langvarig sykling eller gange. Noen vil oppleve at smerten kan avta noe når man har blitt varm, mens andre har kontinuerlige smerter under aktiviteten.
På utsiden av låret finner man et kraftig bånd som går helt fra hoften og fester seg litt på utsiden og nedsiden av kneskålen. Dette båndet kalles det Iliotibiale båndet og ved langvarig løping kan det bli kraftig friksjon i festet for dette båndet nede ved kneet. Dette gir en lokal inflammasjon og smerter. I området hvor dette båndet fester seg er det også en slimpose som kan bli irritert. Løpekne rammer ofte personer som plutselig begynner å jogge i store mengder og er ikke nødvendigvis hyppigere i noen aldersgrupper fremfor andre. Det kan være mange underliggende årsaker til plagen, men feilstillinger i føtter, ankler og knær, samt stramme muskler i setet og ryggproblemer kan alle være med å bidra til Runner’s Knee.

Frie legemer (Loose Body) i kneet:
En skade på leddbrusken eller knokler i kneleddet kan resultere i at en liten bit av brusk eller ben løsner og beveger seg fritt rundt i leddet. Dette frie brusklegemet eller benfragmentet er ikke smertefullt i seg selv, men gir smerter og/eller nedsatt bevegelighet hvis det kommer i klem mot andre strukturer. En nedsatt bevegelighet betyr i dette tilfellet at man kan oppleve problemer med å strekke og/eller rette leddet helt ut. Frie legemer er mest vanlig i kneet, men forekommer også i andre ledd som hofteledd, ankelledd og i albuleddet.
Til å begynne med kan man oppleve smerter i leddet ved belastning eller når leddet bøyes eller strekkes helt ut. Smerten er som regel ganske lokal og ikke fryktelig plagsom til å begynne med. Etter hvert kan man få plutselige, sterke smerter hvor man føler at kneet gir etter. Dette kan skje i enhver situasjon, men forekommer hyppigst når man går ned trapper eller nedoverbakke. Gå opp trapper og oppoverbakke er vesentlig bedre. Frie legemer er mere vanlig fra cirka 50 år og oppover, men kan også oppstå hos yngre personer. Hos eldre skyldes det ofte kun normal aldersbetinget slitasje på kneleddet, mens hos yngre kan det være som følge av en tidligere skade eller kirurgisk inngrep.

Vi tilbyr følgene behandlingsmetoder:
• Manipulasjon ( loose body )
• Leddmobilisering ( tøying av leddkapsel )
• Tøyninger
• Kinesiotaping
• Muskulær behandling
• Massasje teknikker
• Nevrologiske teknikker
• Smertebehandling med nåler
• Stabiliserende trening
• Veiledning, råd og øvelser

Ankel og fot

Smerter og problemer i ankelen deles i likhet med, for eksempel kneplager, inn i akutte skader og belastningsskader. Ved akutte skader på ankelen er rask og korrekt akuttbehandling av stor betydning. Ved en skade er det viktig å avlaste leddet, ligge på is og kompress og legge benet høyt (RICE prinsippet: Rest – Ice – Compression – Elevation). Dette kan redusere smertene vesentlig og korte ned avbrekket fra aktivitet/idrett.

Overtråkk:
Overtråkk er nok den ankelskaden som rammer flesteparten av oss. Innen idretter som håndball, fotball og basketball står overtråkk for nærmere 40% av alle skader. Ved overtråkk strekkes eller ryker hele eller deler av leddbåndene i ankelen som følge av et traume. Skaden oppstår ofte ved at man tråkker feil ved gange, løping, hopping eller landing. Det er som oftest veldig smertefullt og de fleste sliter med å tråkke ned på foten umiddelbart etterpå. Ankelen blir hoven og i noen tilfeller kan man se bloduttredelser i løpet av noen dager. Skader på leddbåndene på utsiden av ankelen er mye mere hyppig enn skader på leddbåndene på innsiden.
NB! Vær oppmerksom på hevelse som kommer umiddelbart! Mye hevelse som kommer umiddelbart skyldes at det er blod i leddet. Blod er sterkt irriterende for leddbrusk og i noen tilfeller vil lege på stedet eller legevakt anbefale å tappe kneet for blod. Påsigende hevelse som kommer i løpet av 2-24 timer er normalt og en del av kroppens innebygde forsvarsmekanismer.

Det viktigste å utelukke ved ankelskade er brudd. En enkel vurdering kan gjøres på stedet rett etter at skaden har funnet sted. Ottawa-kriteriene sier at hvis den skadede personen kan gå 4 skritt på foten, nesten uansett hvor mye de halter eller må avlaste, kan man anta at et brudd ikke er sannsynlig. En person med bruddskade vil trolig ikke klare 4 skritt. Dette vil i hvert fall kunne gi en indikasjon på hva man skal gjøre videre. Er du i tvil, anbefaler vi at man sender den skadede på legevakten for å ta et røntgenbilde. Det er bedre med en tur for mye, enn en tur for lite.

Oppfølging av ankelskader:
Akuttbehandlingen (RICE-prinsippet) av ankelen gjøres for å begrense mengden av hevelse og blødning. Dette er helt avgjørende for å få så kort restitusjonstid som mulig.
For optimale behandlingsresultater og så kort avbrekk som mulig fra aktivitet, er det viktig å komme raskt i gang med behandling, gjerne allerede etter 2-3 dager. Frem til da trenger leddet hvile og avlastning.
I den sub-akutte behandlingsdelen (etter 2-3 dager) er målet å stimulere det skadede vevet i ankelen og sørge for at fibrene i leddbåndet/leddbåndene legger seg parallelt ved siden av hverandre. Dette gjøres med lett tverrmassasje, bevegelse og tilrettelagte øvelser. Når hevelsen og smertene har gått ned etter cirka 7-14 dager starter man opp med balansetrening for å stimulere reseptorene i leddbåndene som gir hjernen beskjed om leddets stilling. Denne treningen er like viktig for rehabiliteringen som øvelses- og styrketrening. Det er dessverre her folk slurver og pådrar seg nye overtråkk og unødvendig langt skadefravær.

Tennis legg:
Tennis legg er en tverrgående ruptur i selve muskelbuken på tykkleggsmuskelen (gastrocnemius), som har fått navnet sitt fra den meget beskrivende situasjonen hvor en tennisspiller plutselig bytter retning for å rekke en ball. I det man skal skyve fra for å skifte retning får man en brå, sterk smerte litt over midten på leggen. Det kan være vanskelig å gå på benet i etterkant og for mange er det komplett umulig å gå opp på tå. Prinsippene for akutt førstehjelp gjelder også her og det er viktig å komme raskt i gang med behandling, gjerne etter 2-3 dager.

Akillessene ruptur:
Akillesseneruptur oppstår på samme måte som en tennis legg, bortsett fra at den tverrgående rupturen er nede på selve senen. Ved en fullstendig ruptur er det viktig å enten immobilisere det skadede området for en periode (gips) eller sy sammen senen ved kirurgisk inngrep. Rehabiliteringstiden vil variere med skadens omfang.

Akillesbetennelse (Akillestendinitt):
Akillesbetennelse er en lokal betennelse/inflammasjon i den tykke senen nederst på baksiden av leggen. Den er en felles sene for to kraftige leggmuskler som utvikler mye kraft ved rask løping, hopping og raske retningsforandringer (f.eks en finte i idrett). Ved gjentatt stor belastning på denne senen, ofte som følge av overdreven jogging, hurtighetstrening eller spensttrening gir smerter og hevelse under og/eller etter aktivitet. Problemet bygger seg som regel opp over noen uker eller måneder og blir gradvis verre. Ved å avstå fra aktivitet blir man bedre, men problemet kommer som regel raskt tilbake når man gjenopptar treningen. Årsakene til denne formen for senebetennelse kan være mange og sammensatte og en grundig sykehistorie og undersøkelse er derfor viktig.

Benhinnebetennelse:
Benhinnebetennelse er en betennelse av den tynne benhinnen som ligger rundt leggbenet (tibia, eller skinnleggen) og skyldes en overbelastning av en dyptliggende leggmuskel som fester seg langs denne. Man opplever smerter på innsiden og/eller utsiden av skinnleggen under og etter aktivitet. Disse smertene kan variere mye i omfang og intensitet fra person til person. I starten kan det kun oppleves som ubehag, mens i alvorligere tilfeller kan smertene være nærmest invalidiserende. Skinnleggen kan være veldig øm og smertefull å ta på og noen opplever også at skinnleggen kjennes ruglete ut. Benhinnebetennelse er mest vanlig blant idrettsaktive tenåringer, men kan ramme begge kjønn i alle aldre som er fysisk aktive eller plutselig blir fysisk aktive.

Vi tilbyr følgene behandlingsmetoder:
• Leddmobilisering (tøying av leddkapsel)
• Tøyninger
• Kinesiotaping
• Muskulær behandling
• Massasje teknikker
• Nevrologiske teknikker
• Stabiliserende trening
• Veiledning, råd og øvelser